torsdag 10. august 2017

Rånåkollen 1160moh i Bjorli, fallskjermklubben, bilrally og teltnatt på Trollstigen


No veit mor faktisk ikkje kor begynne, trur ikkje gut heller veit kor han skal begynne når han skal fortelle om sitt døgn på Bjorli og natta på Trollstigen. Skulle være med MrJ til fallskjermklubben og sjå på flyet der, og når han skulle hoppe fallskjerm ilag med dei andre hopperene. Berre det var noe gut gledet seg masse til! Men når kom dit, så viste det seg at det var bilrally i fleire timer på bana ved hangaren. Slik at gut stod på trampolina med andre unger og hadde flyet som letta til høgre, fallskjermhoppere som landet rett ved, og bilrally med masse action til venstre. Så gikk han og mor til Rånåkollen 1160moh etter bilrallyet med hunden mens dei andre hoppet meir, og så plukket opp MrJ rett ved Trollveggen etter et hopp der. Fekk sett tog også, og så la gjengen seg i telt ved vatnet ved Trollstigen for natta. Vart et døgn med så mange opplevelser og inntrykk, at det faktisk slet ut en liten gut. Men han har hatt det så kjekt at han boblet over i glede og opplevelser, og når først sloknet så var det knapt en bevegelse på timer :-D




Når ankom Lesja Fallskjermklubb, så var der visstnok full action allerede. Ikkje nok med at der var en del hoppere, men det var faktisk løp på Bjorli motorsenter med Bilcrossen 21017! Der var utrulig mange biler og forskjellige alderstrinn og kategorier, så her vart det en masse action!














Så mens MrJ forsvant opp i flyet for å hoppe etter kvart, så var det en gut som nøye fulgte med flyet. Han har ikkje turt å spørre om å få kikke inn flyet enda, men mor veit at det kjem nok etter kvart, for piloten er veldig hyggelig. God tur MrJ! :-)







Så var det berre å sjå på dei daler ned, rett på flyplassen, like ved bilene som suste forbi så grusrøyken står til tider. Den minste prikken er faktisk MrJ som daler ned. Og ifra trampolina kunne gut berre kikke rett opp.





Du skjønner, fallskjermklubben har egen trampoline rett ved hangaren, og oppå den var både gut, og andre unger som var der for billøpet sin del. Kjekt for gut da å treffe en masse nye unger og har noen å leike med. Kva du trur dei har å prate og rope om? Billøpet som suser forbi med både kræsj, utkjøringer, forbikjøringer, traktorer osv, og så har du flyet til høgre som letter og lander, så daler det ned fallskjermhoppere? Hadde nok å følge med på, uten tvil! :-D





MrJ kom inn for perfekt landing, og gut står og spretter på trampolina og roper til dei andre, at der kjem hans MrJ :-P







Mor og gut skulle gå en tur mens MrJ hoppet, og gut var lei av å sjå på hoppingen. Men siden der var bilcross, så vart gut værende der et par timer. Må no få med seg alt vel, når først er bilcross å sjå på? ;-) Men når løpet var over, så tok dei med seg hunden, og kjørte et lite stykke til Rånåkollen 1160moh. Må tenke litt... jo, om du ser på bildet av guttene på trampolina, så er Rånåkollen det fjellet du ser rett til venstre for hodet til gut. Så ifra flyplassen så kjøre du berre litt tilbake, og tar av oppover  veien. Der kjem du til noen garder, og står et skilt der ved veien. Noen få meter til, og du kjem til en parkeringsplass. Står et skilt på et tre merket Rånåkollen der også.




Så gikk dei tilbake dei få meter til veien og skiltet ved postkassestativet. Fine tegninger på postkassene, og gut måtte finne ut alle dyrene på dei.








Rett ved veien gikk det kuer og beitet. Eine kua var tøff, og skulle hilse på, til stor glede for gut som liker kuer veldig godt.







Når du kjem opp til gården, så går stien akkurat på venstre hjørnet av låven. Mor liker slett ikkje å gå inn på tunet til folk på denne måten her, tross har skjønt at det er her stien går. Syns det er ubehagelig, derfor så skynder mor seg litt også for å komme seg vekk fra tunet.






Stien er tydelig trakket i graset i starten også, og du skal opp marka.








Gammelt og koselig, du får et indre syn ifra gamle tider, og det er i bruk enda.











Stien følger utkanten av marke til høgre her. Møtte faktisk noen folk på vei ned også. Stien videre opp går heilt oppe i høgre hjørne av marka.







En som faktisk ville på tur, brukte vel opp energien på å være entusiastisk, så pause. En fint lødd mur er perfekt sitteplass.








Når du entrer skogen, er der 2 sti valg. En stein viser pil den veien du skal påskrevet Rånåkollen. En annen viser pil nedover skogen, og den ville gut ta fordi han er sliten.














Det er ganske varmt ute, lummert på en måte. Da er det berre å finne litt rennende vatn til en tørst og varm hund, som legger seg rett ned i det lille vatnet som er der.







Stien er overraskende våt, og en litt våt hund ville ha kos med gut. Han ikkje like entusiastisk over å kose med en våt og skitten hund, men ler godt når han gnir seg godt på han for kos. Han er så pass masse tyngre at han nesten dytter gut overende!















Våt og gjørmete sti gjer at man forsøker å finne veier utenom det verste. Gut får i oppgave å finne vei, berre for å få han på andre tanker. Mor foreslo å snu, men nei, han skulle opp. Så skulle han snu likevel, og så ikkje.











Det er litt småyr i lufta, og en regnbue dukker opp. Dermed var det temaskifte, og glemt var snu eller ikkje.








Klatre i tre er aldri feil, om treet aldri er så lite. Mor skjønner den klatregleden, er nok lik mor der han, og det er bra motorikktrening. Berre han ikkje skal klatre alle trær så, det tar tid.















Rett opp i neste tre, tynnere, og da finne ut om det tåler han. Alltid ei unskyldning for å klatre.








Plutselig så hopper en forskrekket frosk mellom føttene til mor, klarer akkurat å unngå føttene til gut, før han trur han er usynelig i en skitten liten pytt. Og vatn skulle det være nok å hoppe i her, er kliss klass over alt i stien, nesten så du lurer på om svømmeføtter hadde vært bedre.













Denne orkideen er det mange av her også, flekkmarihånd. Kanskje den mest vanlige norske orkideen?












Framdriften er så som så, og en del tid går vekk i å stå å kikke etter flyet: Den skjønner mor godt, han har aldri vært så nært et småfly før, og det er jo spennende, og så er det fallskjermhoppere i det. Kanskje MrJ er ombord lurer han kvar gang.







Han hører flyet, og speider. Teller prikkene som hopper ut, altså fallskjermhopperene. Ja ja, smøre seg med tålmodighet.
 Hunden kan få en ny runde massasje, han halter litt på en fot, så går tiden.










Hunden har ikkje noe imot å få massasje, det er jo kos, han som elsker kos. Dessuten så har han litt vont i eine foten, og da greitt at det ikkje går fort heller. Mykt underlag er det også, ekstra bra for å bevege seg og kanskje få gått av seg litt vondt. Ser i allefall at han bevege seg fint her kontra asfalten.











Stien er utfordrende for både gut og mor når det er så innmari vått, kor skal man faktisk gå uten å bli full i gjørme og våte? Hadde brukt kortere tid opp hadde man sluppet å stoppe og vurdere så masse. Har regnet en del siste perioden ja, men hadde faktiisk trudd at det hadde tørket opp meir enn dette.




Pause.... gut ville ha en pause, og mor pekte på en stein lengre oppe, kanskje der var tørt å sitte. Steinen var tørr ja, men gjørme og vatn på begge sider av den. Traff en dame og 2 unger som var på vei ned, ho også var overrasket over var så vått, og lovte det var bedre mot slutten.








Ser du dei der? Ligner veldig på dei man såg på Runde, men dei her litt lysere i faren på sjølve vingene. Det er bloddråpesvermere, en sommerfuglart. Dei er litt treigere enn vanlige sommerfugler, fordi dei treng ikkje frykte fuglene som andre sommerfugler, fordi den arten her er giftige. Dei inneheld cyaniderm faktisk! Du kan godt fange den og holde den, men ikkje spis den ;-)











Vart faktisk litt bedre mot slutten, men likevel vått. Ser at det yrer litt inni mellom, regnbuen dukker opp att. Ser også skitrekket til Bjorli bort i fjellsiden der.





Fjelltoppene stiger opp, langt bakover med ukjente topper. Ser du elva der? Til venstre for den heiter toppen der faktisk Toppen. Den er 1251m høg, og da det fremdeles var snø på den, så var mor opp dit på randoneski. Fin tur faktisk som kanskje må gjeres opp att.







Endelig toppen! Eller toppen og toppen, det er varder over alt, og toppen er på en måte stor med forskjellige kuler. Toppen er vel varden til venstre når du kjem opp. Gut vil ikkje opp på sjølve toppen med en gang, han ville finne dei små vatna som er her som mor har snakket om.








På en måte midt på oppå toppen, det er som ei dump, og der finner du dei små vatna litt spredt. Du set et der nede, faktisk to, så da vart det den retningen.







Gut peker bort på kulen lengst vekk, og lurer på om det er toppen. Mor ise at toppen har han passert no. Der borte ser han ned dalen han kom opp til Bjorli.








Noe gut syns var spesielt, var reinmosen. Den var så inderlig kvit og myk, at han måtte klemme på den mange ganger. han meinte den sikkert var god som seng til fuglene, hare, rev og hjorten.












Første vatnet som dukket opp, og det tok knapt 10 sekunder før det fløt 3-4 mosedotter utpå. En rin brer seg så klart i det stille vatnet, at han vart stående å studere ringene.









Han rakk ikkje studere så lenge, for der var en tørst og veldi badeglad hund som kom uti.








En viss enighet i leiken, og mor hører gut ler. Heilt til hunden blir for ivrig og nesten velter en liten en på under halve vekta. Da får mor beskjed om å rope på hunden. Tar ikkje meir enn 3 minutter, så skal han leike med hunden igjen. Hund, barn og vatn= vått.







Det største vatnet ligger litt lengre ned, og man går dit ned for matpause.. Her er også et lite berg som man kan sitte på. Stille no, heilt til gut og hunden begynner.







"Der e flyet!!" roper gut og peker, Både mor og gut vinker, kanskje det ser dei? Flyet dippet faktisk med vingen som hilsen, mor såg det, og vart fortalt etterpå at dei hadde sett mor og gut, og dippet. MrJ fortalte at han såg mor og gut oppå toppen, og MrJ, skal love deg at det vart bruke mase tid på å kikke etter flyet, og spurt en heil masse om han kanskje var ombord.












Enkel lunsj på Rånåkollen, brødskive og kanelbolle. Noe gut var meget fornøgd med, for det er han og mor som har baket.









Duoen på nok en tur ilag. Lurer på kor mange turer dei to faktisk har bak seg, er ikkje få. Hpåer berre at han ikkje blir lei, for mor liker å være ilag med han på tur, sjøl om enkelte ganger så er motivasjonen laber, eller humøret labert, men sånn er livet.






Har med snacks til hunden også, og gut får gi det til han. Høflige hunden venter til du sier værsågod og spiser pent utav handa di.








Når satt ved vatnet så såg man en varde på en kant. Måtte bort å sjå om det var utsikt der. men nei, det viser seg at der er nok en kant, og et bitte lite vatn, eller meir dam, lengre borte. Rånåkollen altså, luretopper og lurekanter alle veier.






Tenkte skulle gå litt rundt oppå her før gikk ned att, og gut fekk velge retning.









Mor fortalte at da ho var her på truger, så møtte ho på 2 ryper her, og pekte kor dei stod. Han skulle dit, og leiter om det er reir i området.








Så ser han en annen stein som hadde vært veldig fint som skjulested for reir, og gikk dit. Sånn holdet dei to på ei  stund, og havnet meir og meir mot vardenen mot nord, den nest høgst kulen på Rånåkollen.






Store steiner skal klatres, og hunden skal passe på gut. Hadde han vært rype, skulle han ha satt seg der meinte han, men ingen rype.









Det mor trudde var toppen og varden lengst framme var en luretopp, måtte enda lengre bak. Og dit var gut rask for å være først.




No ser du ned Rauma, altså dalen til høgre. Den retninga mor, MrJ og gut kom før på dagen, retning Trollveggen. Dalen til venstre er Brøste, den veien du kjører for å gå til dnt hyttene Vakkerstøylen og Pyttbua. Mor kjenner at ho dras den veien, vil tilbake dit. Utrulig vakkert inn der, lover deg det.





For å komme tilbake til stien man kom opp, så gå der en sti over toppen. Da kjem dei faktisk til et lite vatn til.








Da ville gut vasse! Tja, kvifor ikke? Mor knyter opp skoene, og han prøvedypper foten. Hunden venter spent på om han får noen å plaske med.









Glede!! Hunden blir glad og spretter rundt når han innser at gut og skal uti vatnet :-D 2 5 åringer og vatn, mor berre trekker seg pent til kanten og ser på. Filmet gleden også, berre for å kunne fryde seg over den seinere.





Tok sin tid før mor fekk dei to med seg ifra vatnet her. Måtte lokke med at kanskje det var så seint no at dei sluttet å hoppe, og da satte dei flyet inn att i hangaren. Gut har drevet å mannet seg opp til å tørre å spørre om å få gå inn i flyet, og det er noe han har veldig lyst til!






Av en bagatell så vart gut snurt. Mor lar seg ikkje vippe av pinnen berre for at han vart sur, og følger med når gut passer på å holde en viss avstand mens dei går. Mor ser han sliter med å ombestemme seg og bli blid att, og lar han få krangle med seg sjøl litt.









Men når nærmer seg det som er sjølve toppen, så lurer gut på kor mor skal? På den ekte toppen, svarer ho, og han fyker avsted, og glemt er det at han er snurt.






Mor ser no ei retning som er ukjent for ho her. Fjell mor aldri har gjordt seg kjent med, eller kjørt fobi. Rånåkollen er som en sukkertopp midt i Bjorli, og du kan gå rundt den.








"Mamma, sjå da!" roper gut etter å ha klatret oppå varden på toppen. Han var først!









Rånokollen har et ukjent antall varder, og rett ved toppvarden, har du utsiktsvarden. Her ser du nedover mot Lesjaskog og mot Lora der nede.







Så var det berre å traske seg ned att, og se rett ned på Bjorli. Delvis sol, og det lover bra for meir hopping. Og tok ikkje så lange stunden, så høer dei flyet igjen, dei har ikkje sluttet enda altså.





Gut går først, og han leiker tog. På vei oppover Rauma, så får du togsporet langs bilveien mange plasser. Og her som stien faktisk deler seg mange plasser pga vått, så er eine stien bilveien som mor skal gå på, og han er toget og skal gå i det andre.






Mor lurer på om det er et høghastighetstog, for han forsvinner så fort!









Av og til må toget og bilen dele veibane, men aller nådigst. Han rakk no å sjå et tog, om enn et kort tog, og han sjøl no er et langt tog med mange transportvogner. Våt sti gjer at dei begge av og til havner på skogstur, nesten som bilrally.






Og til lengre ned man kjem, til meir skogsrally blir det. Du ser no, temmelig vått enkelte plasser. Ser at det er andre også som har funnet alternativ vei, trakket spor i vegetasjonen fleire plasser.






Men så plutselig så for bilen fortere enn toget. Kor vart toget av? Mor sjekker bak seg. Toget står att! Og det ser lei seg ut, så mor måtte spørre kva som var galt? Jo, mor hadde passert en busk, og den busken spratt tilbake, og traff gut i deler av ansiktet. Toget hadde fått vondt :-( Så bilen måtte trøste toget litt og be om unskyldning. Så vart det fort bedre etter en god og lang klem. Hjelper med to armer som klemmer og løfter en opp for trøst <3






Lengre nede så plukket faktisk toget pene flekkmarihånd til bilen med et smil <3 Er godt å være bil iblant altså.













Nede ved gården igjen hadde kuene og kalvene lagt seg. Men sjefskua passer på, og reiste seg for å følge med hunden, og nærmet seg gjerdet. Mor fekk gut til å plukke noe godt gras, og da kom den og spiste! Lykkelig gut plukket en del gras og foret kua. Han måtte ta seg sammen for å ikkje småle for høgt og skremme kua, så spennende er det :-D



Tilbake på flyplassen så hadde dei pause. Gut dytter mor framfor seg, dulter i henne og vil ha henne til å spørre piloten om han får kikke inn. Mor slapp å spørre. Piloten holdt på å småfikset på flyet, og sjøl lurte på om gut ville inn og sjå. Trengte ikkje be denne guten om det 2 ganger!






Litt høgtidlig satt han bak, og mor fortalte korleis hopperene sitter der, og omtrent kor mange. Mest morsomt var skiltet som stod der, No farting! Gut lurte på om det faktisk var ulovelig å fise inni der, og fekk man bot da? Mor måtte forklare at det er litt tull, men samtidig kunne han da forestille seg om man satt tett som dette her og noen fjertet? Gut rynket på nasen, og nikket.






Ikkje stort inni flyet, men tøft med alle instrumentene som er der. Litt redd for å røre noe og noe vart ødelagt, men utrulig stas å berre få vært inni flyet, og noe han kjem til å huske lenge :-)



Dei var ferdige å hoppe på sjølve flyplassen, men dei skulle ha 4 løft der dei skulle hoppe rett nedenfor Trollveggen. Men MrJ hadde ikkje meldt seg på siden planen var å overnatte på Lora ved en gapahuk der, og hadde ikkje retur transport. Men mor "sparket" til MrJ og ba han melde seg på. Ho og gut kunne jo hente han der nede, og heller legge seg ved Trollstigen.




Så mor og gut koste seg på tur nedover, og tok en liten stopp ved Slattafossen for å kikke. Der er laget til gjerder for at turister ikkje skal falle uti. Perfekt stopp på veien for å lufte seg litt, og en liten kosestund <3












Mektige fossestyrk å sjå på her, frådende vannmengder som imponerte en liten gut.













Såg ut som en stengt kiosk, men hadde 2 troll som gut syns var artige å studere.














Fossen i seg sjøl har et fall på 18m og er et stryk på omtrent 125m. Raumaelva er virkelig flott, og det å kjøre langs denne elva her ned Rauma er virkelig spesielt.










Nede ved avtalt hente og landingspunkt, stod det folk for å ta imot og passe på hopperene. MrJ skulle komme med siste løftet, og mor og gut ventet på han og såg på dei andre hopperene i mellomtiden. Viser dårlig på bildet, men du ser 4 hoppere som hopper i linje, og lander faktisk 2 stykker mot kvarandre. Tydelig at dei 4 der var dyktige, o var stilig å sjå på presisjonen på dei.



Til slutt kom MrJ dalende han også, ser han flyg forbi Romsdalshornet 1550moh i det siste lyset av kveldssola er der. Må være utrulig flott å sveve der oppe og sjå fjella her, pluss Trollveggen rett bortenfor. En dag så håper mor at ho også skal prøve det der. Gut derimot vil hoppe no, men aldersgrensa er 16år, så han må nok vente litt. Han står på bakken og peker og nesten roper at der flyg MrJ! :-D








Gut hopper mens han ser på MrJ kjem ned for landing, han er sist ned av alle hopperene, og har fått sett mest også.















Faktisk en ganske så perfekt landing :-P








I det han lander så forsvinner siste solstrålene borte på Trollveggen også, så han har fått det siste solglimtet for kvelden, flaks! Tenk å sveve forbi dei fjellene her da....










Gut og mor var bort, for gut lurer på korleis en fallskjerm pakkes og korleis det fungerer. Må pakke sammen fallskjermen for å få plass i bilen, og så er det å kjøre til Trollstigen og finne en teltplass der oppe. Mor har et ønske om å ligge ved Alnesvatnet 744moh, et vatn rett etter Trollstigen. Mor har sett langt etter det vatnet i noen år no, og telte der hadde vært kjekt.








Problemet er berre når man kjem opp, er at der er 3-4 telt spredt rundt der fra før av, og tanken vart da å kjøre over kanten mot Valldal og så legge seg ved elva eller noe der. Men til nærmere man kom vannskillet, jo mørkere vart skyene. Så man snudde og dro tilbake til Alnesvatnet. Etter vært nede ved vatnet litt, så fann man seg en fin plass likevel. Sjøl om litt skyer, så er det en stille kveld, såpass stille at fjellet på 1386moh speiler seg i en dam.





Teltet blir satt opp akkurat i starten av elveosen, og ser nedover elva. Er det ikkje flott vel? Skjønner godt dei som satte teltet sitt litt bortenfor her i elveosen.







Er så seint at det er rett i seng for gut. Han står og pusser tennene sine i lett regnvær, mens hunden passer på han. Glemte mor å fortelle det? Regnet kom skjønner du, selvfølgelig, så ikkje noe bålkveld på mor og MrJ når gut la seg.














Gut sin soveplass vart laget til først, og han er alt for giret til å ligge stille. Mor hører han prater og prater, og plutselig vart det heilt stille. Tok det 5 minutter tru?












Var berre å ta kvelden for alle. Å være ute i småregn er ikkje noe gøy, og alt blir berre vått. Hunden har flatet heilt ut på sin liggeplass i forteltet, gut sover tungt, faktisk så tungt at han beveger seg ikkje på fleire timer. Trur det har vært en veldig spennende og innholdsrik dag for en liten gut.





Vart noen regnbyger utover natta, hørte litt på morgen også. Men når gut først våknet, så ville han sjekke om hunden lå der enda. Hunden lå med nesten lukkede øyner og døste og koste seg. Gut åpner heilt opp innerteltet for å kose med en fornøgd hund. Morgenkos <3






Ligge litt for å slappe av, så er det å stå opp. Teltet fekk akkurat plass på et lite nes, grasflekken gikk akkurat. Flott å få fjellene rett bak også.







Gut er mest fornøgd med å være nært vannkanten, og at det er sandbunn her. Vasse? Han kikker bort på mor. Har ikkje handduk med, men kva gjer vel det?







Det er lavt skydekke ute, så ser ikkje særlg til fjelltoppene her. Gut og hunden er allerede på utforsking, MrJ styrer med å gjere klart frokostbålet, mens mor skal en tur opp i bilen og hente maten.








Ser du teltet der? Plassert utpå et litt langt og smalt nes, litt sånn for seg sjøl. Perfekt syns mor. Toppen av Stigbotthornet 1583moh er akkurat gjemt i skyene.














Med utsikt inn Alnesdalen, og teltet får du til høgre her. Grønfargen til teltet passer akkurat inn i landskapet her, forsvinner. Mor har et ønske om å gå inn Alnesdalen her en gang, og gå til fjellet Mannen før det faller ned.




2 stykker som leiker seg. Ikkje så lett heile tiden å skjønne kvarandre, når begge to er barn, og den eine ikkje skjønner språket til den andre. Dei får det til på et vis, og dei gangene dei er uenige, så må mor inn og forklare, slik som med søsken flest. En ting er dei begge enige om, vatn er gøy! Om hunden er så glad i bål, det tviler mor på, men gut er veldig glad i bål.





Hunden er litt bedre rustet til å bade enn gut, han bader om der er is i vatnet også han. Akurat det trur mor at gut misunner han, får bade nesten når som helst.








Gut held seg på land litt til, og da heller leike med bøtte, spade og sanden. Lage klissklass kake er like gøy kvar gang.















Rakk ingen butikk kvelden før, var tross alt lørdag og vart seint. Men stekte kjøttboler og brødskive er heilt grei frokost her på fjellet.








Mor er veldig glad for at dei snudde og dro tilbake til vatnet. Er så utrulig flott her oppe, det harde og kalde fjellandskapet, vatnet, elveosen, skydekket og lukten av fjellheimen er berre herlig! Kunne ikkje tenkt seg finere plass til teltet denne natta her enn akkurat her. Berre sjå Bispen kor den nikker der borte, lokkende i skyene.






Gut er i alle fall veldig glad i teltet, og liker å kunne stikke inn berre for å kose seg. Hører bilene til turistene på bilveien der borte, men ikkje sjenerende. Regner heldigvis ikkje meir på morgen, og får lekt og slappet av.













Tid for å vasse! Mor har vært oppe i bilen, igjen, for å hente handduk. Hunden er kjempe glad for å ha fått selskap uti vatnet, og halen logrer. Leikekammerat!!






Praktisk å vasse når man vil leike i elva, kan gå dit man vil. Elva akkurat her er grunn, så du slipper å engste deg for dei små her.









Trur du gut fekk vasse aleine? Nå nei du, der tar du feil, mor ville også vasse. Skal love deg en ting, vatnet var iiiiskaldt! I alle fall om du stod uti ei stund, eller gikk et lengre stykke med vatn litt opp. Men sandbunnen her var utrulig deilig å gå på. Mor vasset faktisk meir enn gut, og fek frihetne til å halvveis ktysse elva, gå og sjå småplasser ho lurte på osv.











MrJ har vært effektiv mens mor har gått opp og ned bilen, eller passet på gut. Han har pakket sammen teltet og det meste av utstyret, og "tatt oppvasken". Er berre å ta tannpussen att før han er klar til å dra heim. Han har tatt meste av styringen denne morgen, og mor syns det er uvant. Mor er vant med å styre det meste, å kjem han der inn og fikser ting på et blunk!







Dei to her kunne sikkert vært her noen timer til dei, tross vært i leik  i 2 timer allerede. Begge to liker teltlivet, vatn, bade, leike og kose seg ute. Gut har en god del fleire netter i telt enn hunden, den har akkurat startet sitt teltliv, men trur nok den skal få mang en teltnatt i årene framover :-) For ser ut som dei to der har virkelig funne tonen ilag, så turer som dette kan man trygt gjere fleire ganger. Mor har fått teltet ved Alnesvatnet og tur, gut har opplevd rallybiler, fly, tog, fallskjermhopping, tur og vasset, MrJ har fått hoppet og kost seg. Lurer faktisk på om mor og gut må bli med MrJ fleire ganger til flyklubben ;-)






Sånn omtrent turen til Rånåkollen i alle fall, rekner med at om du vil telte ved Trollstigen så finner du fram sjøl ;-)
Vart i alle fall et utrulig spennende døgn med full pakke for en liten gut.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar