tirsdag 29. august 2017

Skopphornet 1226moh via Flathornet 1086moh


Gut er hos Morfar denne dagen, og mor, Mormor, MrJ og begge hundene skal opp Blåråsa til Flathornet 1086moh, så gå til toppen av Skopphornet 1226moh, og gå ned att via Megardsdalen. En fantastisk flott tur med utrulig til utsikt! Om da det ikkje hadde vært for tåka.... men den utsikten man fekk, nydelig, og me denne gjengen her+ Kan ikkje bli anna enn bra <3




Ifra huset til Mormor og Morfar ser man rett opp på Flathornet. Ser lovende ut da :-) Det kalles Falthornet og Storheia, alt ettersom.









Du kjører samme vei som du skal til Megardsdalen, men skal berre gå halvveis opp til dalen. Parkerer ved den berømte rundkjøringa, og går forbi bommen. Den er låst. Mor har ansvaret for denne vakre hunden her idag, og det skal vel gå greitt, den er så snill og veldig herlig :-)






Slett ikkje verst turgjeng denne gangen, 3 voksne og 2 hunder, alle like gira på en tur.









Målet er dit opp, og det rett opp også. Det er det som er så flott med Blåråsa, er den korte vei opp.









Det går sauer på beite her, så pass på for trakke på bæsj. Dei er nysgjerrige, men veldig redde og stikker raskt av om du kjem for nært.
















Når du kjem opp til parkeringsplassen, så ser du blåmerking uti grøfta. Ser du midt i bildet, litt til venstre? Der er starten.













Merkingen er på steiner og trær, og det er faktisk takket være Mormor og Carol at stien er merket opp att, og faktisk ryddet litt.













Siden det er rett opp, så får du fort utsikt her. Ser så vidt Festøykollen 911moh som stikker opp bak Gjævenakken, og ser Sula lengst bak.







En som virkelig koser seg på tur :-)











Blir på rekke opp stien, er ikkje plass til annet heller. Og så er det virkelig varmt også.

















Stien går opp ei renne, og du ser merkinga. Verre er det man ikkje ser der oppe for tåka har komt og slukt heile Flathornet :-( Nei, nei, nei....











En som stadig finner seg utkikksplasser for å kunne speide utover.














Litt rullende stein et lite stykke, men heilt greitt å gå likevel.












Berre å holde heilt til venstre siste biten av grusen, og du er oppe.








Ser at skydekket legger seg fleire plasser no, og har enda litt sol i sjølve Megardsdalen der inne. Tåke no er virkelig surt, for er ikkje så ofte mor har sjansen til sånn tur, og MrJ har faktisk aldri vært på Flathornet. Faktisk er utsikten bedre ifra Flathornet enn ifra sjølve toppen, Skopphornet.








Når du kjem til denne lille her, held du til venstre.











Mormor har allerede vært opp på Flathornet 2 ganger i år, så dette blir hennes 3 gang. For målet hennes er sjølve Skopphornet.














Sjekk utsikten da! Flott å sjå utover her, og får berre nyte den, for er ikkje sikkert får utsikta når kjem opp, dessverre.









Litt dumt for MrJ som ikkje har vært der oppe før, og mor har hatt så lenge lyst til å vise han den plassen med sin storslagne utsikt. Ja, ja, får håpe den letter til kjem opp.












Stien er ikkje tydelig heile veien, enkelte plasser må du kikke deg litt rundt for å sjå kor du skal. Men deler av stien bruker sauene, noe sti har vært der en stund, og noe sti har blitt lagt om pga det gror att.













Taggene der oppe bruker å være flotte å sjå til, men no er det med meir angst man ser opp dit. Typisk om det er tåke på det fjellet, så er det på Flathornet det legger seg.







Mor jobber med å lære seg blomsternavn. Syns det er greitt å kunne svare gut når han spør. Kan noen da, og huske denne her er neste, stormarimjelle. Berre for å være sikker på at ho husker rett navn, googlet. Jo, riktig! :-P














Som du ser, deler har grod litt att. Stien går gjennom der, heilt sikker. Må berre kikke litt etter.









Og når du ser ned, så skjønner du at dette er veien rett opp til toppen. Det er det som er så flott med Blåråsa, ingen omvei eller noe, men rett opp. Bratt, ja, men kjappeste veien opp.












Og mor har en tendens til å henge litt etter av og til, tar bilder, og kikker seg rundt. Men du ser korlesi det er å gå her da.















Liten matpause oppi siden før går på toppen. Kanskje tåka kan lette litt også mens venter? Og på tur treng man skikkelig mat.











Sjå utover fjorden her og ut til havet er utrulig flott skue. Ser Ålesund, Giske, Sula, Skolma og havet, det uendelige havet.











MrJ og hundene tar seg også en pause og nyter utsikten. Best å nyte den mens man kan, snart skal man inn i tåka, og da blir det null utsikt.










Ura er slett ingen dum pauseplass :-)










Så bærer det videre oppover. Mor har ikkje målt kor langt det er opp, ei heller tatt tiden, for tid er noen mor aldri bryr seg om på tur. Så når folk spør kor lang tid man bruker, så aner mor ikkje.













Og tåka vart liggende.... hjalp ikkje å sitte nede ei stund og vente heller. Så er berre å rekne med null utsikt framme ved vardene.











Hunden her er utrulig flink til å finne seg utsiktsplasser for å sjå mest mulig. Tydelig at han liker å ha oversikten.




Som Mormor sa, best man benytter tiden til å sjå denne utsikten her, for om få meter er det slutt på utsikta. Sånn utsikt må berre nytes også da.





Sjøl om stien ikkje er så tydelig her og der, berre å følge merkingen. Karene der tar en pust i bakken.









Litt påfyll av energi gjer seg også ;-) Mormor forsvant skjønner du, og dei to her måtte vente litt på ho.












Har du sett! En liten gran heilt aleine? Kva gjer den her oppe i høgda, langt unna sine? Mor trakket nesten på den også.














Utsikta er borte, og Mormor er på vei opp i tåka.














Og tåke blir det nok av. Tjukk som graut, dessverre. Typisk? Så absolutt.











Etter kvart som man kjem seg oppover, så ser mor antydning av kanten der oppe. Blåråsa er flott sånn, rett opp til dit du skal. Litt bratt, ja, men raskeste veien til toppen i alle fall.







Ser bortover fjellsiden, og tenker for seg sjøl at det er virkelig ergelig at tåke ligge her, her som er så flott å sjå til. Mor har kun gått her en gang før, Mormor mange ganger, mens dette er MrJ sin første gang, så hadde vært kjekt med litt utsikt. Er lov å håpe på at det letter litt etter kvart, og får utsikta.






Mormor altså, blir med ho, tross akkurat vært her, men så har ho målet litt høgere opp også, sjølveste toppen Skopphornet. Mor er berre glad for å ha ho med på tur, blir alt for lite.














Trur dette er tur som passer MrJ i alle fall, for han virker veldig glad og fornøgd. Han er faktisk alltid glad og fornøgd på tur, mor har ikkje opplevd han sur eller noe på tur enda.















Når du neste er oppe, skråer du mot vardene framme på Flathornet om du skal dit. Om du ser nøye etter, ser du Mormor i tåka? Ho er der ;-)












Så kjem det et lite hull i tåka, og mor skifter retning rett mot kanten der borte. Der skal du kunne sjå ned til Tussavatnet og Kaldalen, veldig flott utsikt. Og er mor rask nok, så får ho sett noe i det minste før tåka sluker her også igjen.








Hunden er avsted å drikker, er litt vatn å finne akkurat her, så slukke tørsten mens han kan. Når du ser fjellet nedenifra, så ser det bratt og steilt ut, og trur toppen er der etter, det er veldig feil.













Flathornet er utrulig stort og omtrent flatt! Heilt sant, berre sjå! Mor husker sjøl da ho var tenåring og var opp hit første gangen, holdt på å få sjokk over størrelsen oppå her. Her kunne man hatt mange fotballbaner, om ikkje heilt flate, men i areal hadde du fått mange oppå her.






Skal du videre til Skopphornet, så skal du til høgre videre opp her. Gjengen skal dit etterpå, må berre ha utsikta først, og så fram til vardene på Flathornet.




Ta daa! :-D Er det ikkje utrulig flott vel?! Mor virkelig digger denne utsikten her. Du ser Tussavatnet der nede, ser mørkt ut, men det er det ikkje. Nedenfor Tussavatnet 710moh, ned i dumpa der, der ligger Kaldalen 392moh, og den laveste toppen, litt til venstre er Stavekollen 637moh.





Berre dette er en god runn til å gå opp hit.... så mor nyter utsikta mens ho kan.











Så var det håpet om utsikt framme på Flathornet... akkurat det ser det verre ut med, tross håper. MrJ forsvant på egen tur langs kanten, så mor håper han veit kor mor og Mormor går, så finner han att.Lang sikt er det litt verre med oppå her.






Er litt karrig vegetasjon her, men noe lyng har noen små gule "blomster"? Bitte bitte små, men like vel søte.
















Mormor nærmer seg vardene framme på Flathornet. Her er det utrulig mange varder, kor mange, aner mor ikkje, har ikkje telt dei, men det er ikkje få.







Det er kun vardene man ser også, tåka ligg tjukk rett opp fjellsiden som en vegg, null utsikt.









Mor står ved kanten og småtripper og håper så inderlig på utsikt! Vær så snill da, om så 1 minutt berre. Her utenfor er det rett ned også, virkelig rett ned, men ser ingenting.







Mormor finner fram boka ved hovedvarden og skriver gjengen inn. Og dette blir hennes 3. gang på liten stund i boka.
















Mor måtte ringe mrJ for å høre kor han vart av, vart litt bekymra. Han kjem som et spøkelse gjennom tåka.










Liten pause i et håp om utsikt, og litt sjokoladepåfyll.









Mor tramper og ber tåka så pent om utsikt, og dette er faktsik det beste ho får denne turen. Ser Emblemsfjellet på andre siden, rett ned ser mor Sessvatna, og skimter Kjenglivatnet. Utsikta varte vel 15 sekunder?






Og ned mot Hundeidvika, null utsikt. #%?&# Ja ja, ikkje noe å gjere med det, anna enn å komme tilbake hit en annen gang. Du skal egentlig ha storslått her ifra, sjå langt ut over havet også. Sånn er det med været, ikkje noe man kan styre.








Som du ser, taggene her er rå og flotte, under tåka en plass.









Utsikt får være utsikt akkurat her, har godt turselskap så får heller nyte dei og håpe får utsikt oppe på sjølve toppen.











Og toppen ja, den ligg bak tåka, oppå der en plass. Er no tilbake der man kom opp, og der man såg ned til Tussavatnet.








Mormor har retning rett på stien som går opp her, du ser i terrenget der framme faktisk kor den går.









MrJ kjem trakkende langs den lille bekken som kjem ifra toppen og snøen som smelter. Fint for hundene å ha drikke i alle fall.







Ser du, kjem sol på Flathornet jo! Men fremdeles null utsikt der framme. Altså, toppen her har 2 navn ser mor, her kaller man plassen Flathornet, på et kart så heiter den Storheia. Uansett, flott her oppe, samme kva den heiter.










Med vakre rosa fjellsmelle som lyser opp i steinura, så bærer det oppover. Det er blå himmel her oppe, så det lover godt.














Ikkje noe bratte kanter å gå utenfor her, her er det fint å gå om man har høgdeskrekk. Vil du ha kant, så kan du oppsøke det, og liker du trygg avstand til kanter, så har du det også.







Stort og flatt oppover her også. Skulle ikkje tru det når du ser opp på fjellet.










Det blir mindre og mindre tåke, ser ut som den letter! Om ikkje fekk utsikta på Flathornet, så får man den kanskje oppå her.




Mor og MrJ går utpå kanten for å få litt utsikt. Ser Kaldalsvatnet der nede, Stavekollen, Sykkylvsfjorden, Storfjorden, og et haug med fjelltopper bakover. Dette her lover bra altså! :-)





Sjølve toppen er bak den tåkedotten der, skjønner at tåka ligger bak fjellet og lurer.





Mor må av og til tilbake til kanten, nyter det å få meir utsikt, gleder seg over at tåka slipper taket og forsvinner.





Framme på Flathornet er det fremdeles tåke, så hadde ikkje fått utsikt der om hadde ventet litt til likevel. Da måtte gjengen ha ventet en god stund.










Mormor!! Mor og MrJ har kikket og luffet rundt, så Mormor har allerede komt seg over snøen. Tempo mor, tempo!















Mor og MrJ leiker i snøen med hundene, og får kjølt dei ned i snøen. Er vel helst den hunden MrJ har som elsker snøen og treng nedkjøling. Den mor har for dagen er meir frostig av seg, og vil berre rulle litt, men meir heller leike "kaste snø" og få litt ekstra kos av mor.







Det er no bra flott også da, sol, blå himmel, kvit snø, og faktisk sommer!








Endelig toppen! Sitter allerede en liten familie her og har matpause, hanke inn kode for Fjøre til fjells. Fleire blir det nok utover dagen no som tåka gir slipp på fjellet.










Tåka henger meir her bak fjellet mot Riksheimdalen. Den kjem og går, og mor håper på å få utsikta her mot alle fjellene der bak.









Først er det matpause, noe hunden virkelig har skjønt. Den håper vel på å få en godbit den også. Er der noe snadder i sekken tru?











Mens venter på havregrynsgrauten skal bli ferdig, så måtte mor ta seg en kikk da tåka ga et lite åpent rom. Tåka kjem opp fjellsiden, så ser berre toppene rundt enn så lenge.













Som du ser, er god plass oppå toppen her, plass til mange på en gang. Topp med både rom og hjerterom.







Havregrynsgraut med blåbærsylte <3 godt, næringsrikt og mettende. Blitt noen sånne bokser på tur siste året. Utrulig praktiske da, berre å ta med varmt vatn, vips så har du mettende turmat.
















Litt kos hører også til <3














Kos får dei begge to, uten tvil <3 Joda, dei er store hunder, men desto meir kos også.












Dessuten så er det kjekt med hund på tur, og mor har blitt veldig glad i begge hundene. Den mørke er MrJ sin, og mors koseklump. Den lyse er dei hundepassere for av og til, og da er det mor som har den når dei er på tur. Desuten så liker den lyse å ligge oppi fanget til mor og kose :-)






Det var utrulig kjekt at tåka ga slipp på sjølve toppen, slik at gjengen fekk utsikt her oppe. Verre er det å sjå nedover fjellsiden når dei rusler ned att, retning Megardsdalen. Akkurat her er taggene utrulig flotte og rå, skulle ønske fekk vise dei til deg.






Rått, ikkje sant vel? Tenk deg da uten tåke, er virkelig verdt en tur opp hit om du har vurdert den.















Stien går faktisk nært kanten, men du kan alltids gå lengre innpå. Mormor følger stien, ho liker utsikt, mor følger på, for ho er tross alt Mormors datter og liker utsikt ho også.









Kjære tåke, ser du prøver å komme opp og terge mor, berre hold deg der nede. Aller helst, berre forsvinn!















Litt ur men heilt supert å gå likevel. Om ikkje så lenge så havner du på god sti.








Dei her stresser ikkje på tur, her skal utsikt nytes, prater seg i mellom, og nyter det å være på tur. Gut har det garantert kjekt hos Morfar, og dei to karene finner alltid på noe.











Herlige og tøffe Mormor <3 er så glad for å ha arvet hennes glede for utelivet og naturen, og at ho har tatt med seg sine barn på småturer når dei var små. No er ho fast turvenn og en glede å ha med seg.













Mor og datter, vært gjennom en masse ilag, og er bestevenner! Hatt utallige turer ilag dei to her, og mang en opplevelse.






Oi! Sjå her ja, no snakker man utsikt. Dei 2 nærmeste vatna hører til Megardsdalen og er Storevatnet 510moh og Mevatnet. Det heilt til venstre ser du Trollvatnet 610moh som ligger oppå Tverrfjellet. Du kan gå ifra Megardsdalen, over Tverrfjellet, og ende nede i Riksheimdalen. Du ser veien i Rikheimdalen der, følge den innover, og du havner ved nok et Storevatn 730moh. Fjellene du ser er Sunnavindsnipa 1367moh, Tungremstindane 1290moh, Tårnet 1338moh osv.






Ser du MrJ ytterst på piggen der? Liten mann når Moder Natur stiller opp.









Hundene sitter småbekymret og venter, dei vil aller helst bli med dei også. Trur ikkje dei skal utpå kantene og klatre, så sitt pent.















Håper videoen virker, så skal du få sjå litt av området her :-)















Stien ja, den er veldig tydelig her når du kjem ut av ura. Veldig lett å sjå, følge og gå.












Og utsikta du får på vei ned, er virkelig flott altså. Du ser rett mot Riksheimdalen og alle fjellene rundt der.









Ikkje rart Mormor stoppa opp noen ganger og tok bilder, slik som mor gjer. Hallo, med sånn utsikt så er det berre å nyte det.













MrJ koser seg på tur, og er veldig førnøgd med å faktisk gå turen her som har vært snakka om mang en gang. Veldig kjekt å faktisk få utsikta på vei ned, og nyte området her.













Berre sjå da! Tenk alle flotte turene som venter der ute, alle flotte fjella, småplassene du kan finne der. Mor har trakket litt der borte, men kun en liten smakebit.








Og kva passer vel ikkje bedre enn en pause i fjellsiden her, plukke fram noen sveler, og berre nyte dagen? Vart sittende ei stund også, med god samvittighet.














Det var et lite stykke gjennom bregnene der det var litt vanskelig å sjå, berre trakke fint.















Svinger så mot hyttene i Megardsdalen, kvar sin lykkelige hund som er utrulig glade i å gå tur.














En bitte liten flekk med ur du må krysse, resten er fin sti.













Mormor, herlige Mormor <3 veldig kjekt å være på tur med ho igjen, alltid like godt.









Sjå opp no da, der ser du taggane der oppe, no som tåka er borte. Ja ja, utsikta er der en annen dag også.







Gjengen gikk surr i litt sti noen meter, men fann den att. Går en masse folk på fjellet her, pluss sauer som beiter, så stien blir holdt i hevd. Om ikkje så lenge så er gjengen nede i dalbotnen her langs elva.





Megardsdalen er av Mormor sine favorittdaler her i bygda, og det er ikkje rart heller med det flotte området rundt her. Med Megardsdalen som utgangspunkt, så har du utrulig flotte turvalg også som Hundatinden, Sunnavindsnipa, Baklidalstindane, Skopphornet, Tverrfjellet, Trollvatnet, Riksheimdalen, Trandalen osv.







Det er det som er så flott med plassen her også, noe nytt rundt neste sving, et vatn her, et vatn der, en dal her, en fjellrygg der.







Og no ser man hyttene i Megardsdalen også. Hyttene ligg ved vatn nummer to, Litlevatnet. Veldig fint å ligge i telt her, faktisk samme kva vatn du velger av dei 4 som ligger på rekke og rad i dalbotnen.






Mor har ikkje telt etter kor mange hytter som ligger her, men det er på en måte ikkje for mange heller, slik at det er koselig å være her.















Står noen ruiner også, store ruiner der steinene dessverre minker av en eller annen grunn ifra ruinene. Der er det fint å finne le for vinden når man er på tur og skal ta matpause, også fine å leike sisten rundt.






No som har komt ned i dalen, så er det berre å bøye hodet bakover og kikke opp dit man stod for litt siden. No er er tåkefritt (svarte.....) og full utsikt. Men som du ser, taggene er tøffe der oppe.







Skal du gå opp Skopphornet ifra Megardsdalen, står det et skilt ved eine ruinen.









2 meget varme hunder fekk kjølt seg ned i vatnet før gikk videre. Til og med den brune hunden la seg ned, han som helst berre vasser.












Stien går langs elva ned att, og du ser til det første vatnet her i dalen.







Dalen blir litt annerledes når du står ned i den, enn ser på den ovenifra. Ser ikkje vatnet som ligger rett her no, og du skal ha 3 stykker langs stien innover dalen.








Mor har vært over elva, hoppet litt rundt, og ender med å småspringe litt for å ta dei andre att.









Å ha hytte rett unde Hundatinden 1234moh, ved et vatn, og du får fargene ifra solnedgangen her også. Veldig flott å være her en sein sommerkveld.













Heldigvis så går det sauer på beite her inne, slik at det ikkje veks fullstendig att her. Denne sauen her er litt motsatt av dei andre sauene. Dei andre stikker av når det kjem folk og hunder, denne her gikk faktisk mot!










Trur faktisk sauen var mest nysgjerrig på hunden, og hunden er veldig nysgjerrig på den. Men hunden fekk streng beskjed om å dra til seg blikket og måtte pent holde seg unna den nysgjerrige sauen. Den brune hunden som mor har, den bryr seg ikkje om verken sau eller folk, fugler eller noe, den ignorerer sauen og går videre.






Heimstevatnet og her er det en del grønt gras i vannkanten. Veldig fint når grønfargen lyser opp i solskinnet.









Meste av stien er tørr her, men et parti er oftest vått og du har fine steiner å hoppe over på.














Siste blikk inn dalen, takk for oss! Hit blir det garantert fleire turer inn, omtrent kvart år og gjerne fleire ganger i året.







Dagen endte med knall blå himmel, knall fin tur, og knall rødt ansikt på mor :-P Men om du ser gjengen bak i her, kjekkeste gjengen man kan tenke seg å ha med på tur!











Og det er berre å nyte det siste før man er nede igjen, og tenke tanken at det hadde vært deilig å kjølt seg ned i elva.













Stien ned er tydelig, før den ender med å gå over til smal grusvei.










Meste av veien opp til Megardsdalen er traktorvei, og en bitte liten del av den syns faktisk mor er koselig å gå, som denne lille delen her.











Og sjå opp Blåråsa no da!! Null, mor gjentar, NULL tåke! :-O Gjengen var rett og slett for tidelig ute, sjøl om det no har blitt langt over kl18. Sukk... er berre en ting å gjere, komme tilbake en annen dag og gå opp att?
Gjengen er likevel veldig fornøgde med turen, har jo fått flott utsikt, fltt tur, hatt supert selskap, og hatt en dag med lading av batteriene i Moder Natur. Skopphornet er et utrulig flott fjell, og har fleire muligheter med veivalg opp. Dette her vart berre 2 av mulighetene, der er 2 vanlige ruter til, pluss 2 luftigere. Med et sånt koloss av et fjellmassiv så får du fleire muligheter.


Turen her tar noen timer, og den er på noen kilometer også (grovt på kart 12km), men har du en dag å bruke, den er verdt det på denne flotte rundturen. Og er du heldig å få utsikta ifra Flathornet/Storheia, så blir du ikkje skuffa ;-)