mandag 26. september 2016

Vakre Ljøbrekka 760moh via Båsenibba 910moh, Stranda



No har mor fartet og opplevd turområdet ute ved Hareidlandet en god del, og MrS har vært en veldig kjekk guide. No er det på tide at mor får vise han noen av hennes favoritt plasser her inne i fjordene. Og en av absolutt flotteste turene på Stranda med fjordutsikt, er Ljøbrekka. Som regel som overgangstur med en bil i kvar ende, men no berre som halvveis rundtur opp Ljøbrekka, over via Båsenibba 910moh, ned til Nykkjevatnet 739moh, og tilbake til sjølve brekka og til bilen. Mor har vært opp på Båsenibba kun en gang før, men da med tåke og ikkje heilt fått heile utsikta. Gleder seg no masse til å endelig få sett heile Sunnylvsfjorden, og inn Geirangerfjorden ifra Båsenibba :-) Så krysser mor fingrene for at MrS også syns det er en flott tur.




Du kjører Strandadalen til endes, og ved starten av første tunnelen til Hellesylt, så ligger der en parkeringsplass til høgre. Her starter veien til Ljøbrekka. Og om her er mange biler, så er det berre mange med samme tanke som deg, for dette her er en veldig populær tur, og veldig nydelig tur.







Skikkelig med høstfarger her, heilt oransje, så det er berre å omfavne høsten.













Fordelen med høst er jo at det ikkje berre er grøn toner på landskapet, men varme farger og gult.












Veien følger elva oppover, og du enten ser den eller hører den heile tiden på din vei opp. Og så er no man så heldige at vatnet her er så reint i dette landet, at du trygt kan fylle drikkeflaska di i dei fleste elvene uten du trenger å bekymre deg.






Etter gått ca 1,5km på ok vei, så kjem du opp til brakka, og flate. Da har du flat vei innover dalen her bort til alle svingene opp sjølve brekka.








Ikkje så verst til utsikt når du kjem opp heller, ser nedover dalen. Været var meget meir overskya og tungt enn var ute i Sykkylven, var nesten sånn vurderte å snu. Men er høgt skydekke, så utsikta utover og innover fjorden får man.









Veien bort til brekka er reine autostrada! Brei vei, og du kan gå 5 i bredda på det breieste her :-)






Pent vatn som ligger her, Inste Herdalsvatn 602moh. Her har mor og gut overnattet i telt i sommer, ser plassen ved vatnet her. Var full tåke og hadde regn, men en veldig kjekk og koselig telttur <3 Brekka blir opp litt til venstre for midten av kanten der borte.









Inste Herdalsvatnet sett mot Stranda, grunt her, men hopper stadig en masse småfisk.











Elva som kjem ifra Styggedalsvatnet 1006moh og fyller på med vatn. Kanten langs vatnet lyser opp i knall grøn farge, kontrast til det gule ifra høsten som kjem og tar over.








Ser du svingane no? Skal vel være 22 stykker av dei før du er på toppen av brekka. Til høgre for veien på vei innover skal du sjå noen rester av murer, er ifra anleggsbrakker da dei begynte på en ny riksvei her i 1930 talet. Også når du passerer Ljøsetra på andre siden, da passerer du oppmurte veier og rester etter store anleggsbrakker, samme veiprosjekt. Ga det opp etter 2 verdens krig.









Starten av stien er veldig fin, og MrS ser seg om. Han har ikkje vært her før, men det skulle no mor gjere noe med. Ljøbrekka, som må være en av fineste turene på Stranda.













Kvar sving er nummerert av et idrettslag, litt stilig, og kjekt for ungene å telle når dei skal opp.









Tenk for et arbeid det var å bygge denne veien her! Er en del av Den Trondhjemske postvei, og her er det ikkje alltid like lett året gjennom for en stakkars postmann før i tiden å ta seg fram. Bygd i 1860 årene, så var nok ikkje med det beste av redskap dei hadde heller, men murene står enda. MrS som er en som liker å sykle, kjem med ideen om å sykle brekka! :-P Mor omtrent får hakeslepp, for sykle opp her? Gal tanke i bratta, for mor i alle fall.






Men når du kjem sånn ca halvveis opp i siden, da er ikkje stien så godt egent for sykkel lengre, og han slo tanken ifra seg. Mor er fremdeles litt i sjokk over tanken på å sykle her, og syns ho kjenner melkesyren i lårene, og pusten som ikkje er der berre ved tanken på den fysiske anstrengelsen over sykle opp her :-P











Går jamt og trutt opp svingene, og snart ser man opp til postkassa ved enden av brekka. Snart oppe! Svingene blir tettere mot slutten, og der dukker stadig opp "snarveier" også. Tydelig at folk har kuttet ned og inn på svingene.











Oppe på brekka, og mor kikker ned på svingene. Klarer ikkje å få med alle svingene på et bilde, men du får sett noen av dei. Som å sjå på Trollstigen :-)





Er virkelig flott å stå oppe på Ljøbrekka og speide nedover dalen. Du ser heile Inste Herdlasvatnet, og så ser du veien du kom opp. Ser også videre ned Strandadalen. Fjelltoppene til venstre har ikkje navn, er berre for topper, men dei fjelltoppene du ser til høgre er Rundefjellet 1213 moh og Herdlasnibba 1231 moh.





Berre det å gå opp Ljøbrekka i seg sjøl er en fin tur, men mens mor står og ser opp mot fjelltoppen som skiller Sunnylvsfjorden og ho, så er det heilt greitt å gå opp dit også og få utsikten til fjorden.







Oppå kanten står det ei steintavle, den forteller en stakkars postmann før i tiden at det er 4 mil til Ørskog..... stakkars postmann, har litt att å gå.













Stien fortsetter videre over Ljøbrekka, men mor og MrS skal ikke denne veien he no, kjem tilbake denne veien, men skal ta stien til venstre og til Båsenibba.







Du følger berre skiltet Tambjørgane et stykke, så deler stien seg oppå kanten.









Du ser faktisk stien der den går bortover langs fjellsiden. Heilt grei sti, ingen luftig eller ubehagelig.














Stien er faktisk rød merket også, ganske nylig, så berre hold utkikk.













Zikk zakk svingene opp brekka er veldig synlig herifra, og ser Sætrenibba ca 765moh stikker opp bak til venstre.








Ikkje verdens bredeste sti her, men er synlig og grei.












Ikkje verst utsikt heller her du går, ser langt ned Strandadalen og ser fjellene framfor deg.








Fordelen med mor og bruker mobilen som kamera, er klar på få sekund for å ta et bilde, mens MrS som er meir proff må ta av sekk og finne fram kamera. Men får desto finere bilder også.





Til slutt ser du noen skilt oppå kanten, og til høgre for deg tar stien av opp mot Båsenibba, umerket. Du kan gå til skiltene, men er ingen hensikt, og duoen tar av opp. På kanten får du no utsikt til Sunnylvsfjorden.








Ikkj så dyp sti her, men tydelig nok når du går her. Kan være litt sleipt på våte dager.
















Litt opp og opp, ska tross alt opp på en topp ;-) Varer ikkje så lenge.












Mor og MrS på vei opp for å få utsikta til fjordene :-) Litt andre fjell dette for han enn heimtraktene.













Fint oppå kanten og toppen av Båsenibba er framfor deg. Ser no også litt av Nykkjevatnet til høgre der. Stien over Båsenibba ender der nede.



Mor snur seg og ser seg tilbake, er det ikkje virkelig flott vel? <3




Mor plumper ned og nyter utsikten til Nykkjevatnet 739moh og høstfargene. Her er berre så inderlig fint her, samme kor mange gonger mor har vært her, blir aldri lei av Ljøbrekka!









Og stå på kanten her og kikke ned fjorden er slett ikkje verst det heller.













Du er ikkje på meir enn 910moh, men når du ser ned, så ser det høgre ut! Langt ned :-P







Stien går greitt oppå her, du må ikkje utpå kanten noen plass om du ikkje vil. Gledelig at sola presser gjennom noen solstråler og lager litt engel lys her, enn dei få regndråpene som var i starten.






MrS, kjem du? :-D Måtte ta noen bilder han også, og nyte utsikten. Han blir berre en liten rød prikk i det mektige landskapet her.








Tross for skikkelig dis og får en del vanskelig lys og blåtoner, så er fjellene og fjordene her imponerende syn. Kan skjønne turistene på cruise skipene som kikker opp og syns her er magisk å seile inn. Sunnylvsfjorden rett ned her, inn til venstre er Geirangerfjorden, videre inn kjem du til Hellesylt. Store fjellet midt i krysset er Nokkenibba 1380moh, en veldig flott tur mor og Søstern gikk en gang.







Kontrastene og høstfargene. Høst i fjellet med sine røde rypelyng, fremdeles snø i fjellene. Kvitegga 1489moh har beholdt sin bre gjennom heile sommeren,












Du finner en veldig spesiell varde her, ser ut som om den skal tippe over der den står. nesten sånn at mor ikkje tør lene seg mot den,  redsel for at den skal rase ut. Men den har stått her i veldig mange år allerede, og er solid. Mor er sikker, det er her lunsjen blir tatt :-)












Når du får en mann på toppen og ser størrelsen, da skjønner du at det er snakk om dimensjoner her.













Lunsj på Båsenibba med utsikt inn til Geirangerfjorden, mens venter på disen skal lette litt. Det enkle er ofte det beste, grove polarbrød med spekemat og flaske med jordbærsylte <3








Berre skin for oss sol, spre ditt engel lys mens nyter lunsjen :-)








Får så pass med opplett av disen at faktisk ser ut jorden og til Oaldsbygda også. Nok en plass som står på mors ønskeliste over turer, berre det å bli henta med båt da....








Går sti over ryggen via Båsenibba og ned mot Nykkjevatnet. Litt små bratt her, men godt merka og godt brukt sti.














Og naturen her, berre absolutt fantastisk! Mor går over Ljøbrekka minst en gang kvart år, for mangler liksom noe om ikkje går den.








Vel nede ifra fjellet så er du rett på den gode sti igjen.















Passere først et lite vatn, så kjem du til Kremmarvatnet 780moh, og ser at været har bedret seg betraktelig, nesten stille på vatnet også.







Sjøl et bitte lite vatn, nærmere en dam blir fint i høstfarger og når speilblikka har lagt seg. Hadde her vært en fisk, så hadde du sett den.








Ikkje berre mor som fattet interesse for dammen og hopper av stien, MrS kjem rett etter og leiker seg litt med diverse filter. Mor år også prøve og sjå forskjellen. Artig med foto :-D






Skal berre ha en tur forbi Nykkjevatnet også før drar tilbake, muligens ned til setra også. Veldig, veldig godt brukt sti, og treffer stadig på folk som er på tur.











Men er litt vått når du nærmer deg midt på ved vatnet. Litt hopp og sprett, så er glad har fjellsko her.














Vatnet her er nærmest som en infinity pool å rekne, ser ut som det berre renner rett utenfor der borte. Nesten som om du tar robåten og ror over, at du skal følge med over kanten. Er ikkje sånn da der borte, men ser sånn ut herifra.






Strake postveien rett fram, og for å komme til Ljøsetra må du rundt og ned. Men ser du stein oppbygginga her? Med jamne mellomrom langs stien er det bygd firkantet med stein, og kun få steiner i midten. Er faktisk  gamle merkinga av postveien over Ljøbrekka.














Står ei teintavle her også, og både mor og MrS prøver etter beste evne å tyde kva som står der, men det er ikkje alt som er like tolkbart :-P












Ljødalen, og snøbreen opp mot Kvitegga. Alt isbreen en  gang har formet og etterlatt seg, skapt det spesielle landskapet.




Gikk et stykke til, men innsåg at det er et godt stykke til Ljøsetra enda, og heilt dit ned, for å sjå disen inn Geirangerfjorden, for så å snu opp att, er bortkastet, så snudde tilbake. Så hei igjen Nykkjevatnet :-) Båsenibba får du bak vatnet til høgre her.






Et lite lavt halvveis naust ligger ved vannkanten, og mor måtte teste balansen litt. Fjellskoene er store, men har definitivt hard sole, for klarer ikkje finne skikkelig balanse over stokken. Litt nervepirrende, for fall her, og du er rett i steinene.




Og når mor prøvde, så kunne ikkje MrS være verre. En god del mjukere sole på skoen, og får bedre tak, og sikkert nok bedre balanse også. Sakte men sikkert så kjem han seg på midten, og ut med armene i noen sekunder, før bykser til sides. 2 tomler opp!







Mor åler seg sakte utpå, snur, og legger seg flatt på stokken. Balanse.... ikkje store stokken dette, og puster rolig, så slipper armene ned. Var faktisk veldig avslappende å henge her til slutt.














Etter testa balansen ei stund, så er det å traske tilbake mot sjølve brekka. Koselig sti dette, men overraska over kor masse det gror att her. Var ikkje sånn første gang mor var over vel? Virker som snart heile kulturlandskapet gror att.





No er det blikk stille ved Kremmarvatnet! <3 Berre absolutt nydelig her oppe i fjellet idag, og så stille da :-D





Til og med sola lar skinne litt ned i dalen. Jo, er en virkelig nydelig dag å gå Ljøbrekka!






Mens MrS er konsentrert om å ta bilder, så legger mor seg rett ned i lyngen, og nyter det å puste inn og ut, og berre nyte det å være i fjellheimen <3 Tur er ikkje berre å komme seg til et mål, ta obligatoriske topp bildet, men det å faktisk nyte turen, nyte fjellet og mulighetene du har.







Tross høsten har slått inn for fullt så er det noen få blomster som enda er i sin prakt. Gule og søte lyser dei opp ved restene av enten en port eller rekkverk.












Svingene ned er ikkje fullt så tunge å sjå på når du skal nedover :-P







Turen over Ljøbrekka vart finere med tanke på været enn frykta i starten, og er glad tok denne turen her. MrS har fått sett en av mors favoritt turer, og er en kontrast til hans meir nakne og runde landskap ute ved havet. Ja til variasjon meiner mor, for er veldig kjekt å oppleve annet enn det man har heime, hente inspirasjon og variasjon andre plasser. Men fjellene og fjordene her, dei kjem alltid til å være det flotteste landskapet mor veit av <3







Alt i alt så vart dette en tur på litt over 9km, men 9 nydelige kilometer også. Vil du berre opp på Ljøbrekka, så er det ca 3km å gå ifra parkeringsplassen.