søndag 15. januar 2017

Winter Wonderland på Fagrefjellet 466moh


Det har vært ganske så stille på turfronten i det siste, mor har fått besøk av MrBronkitt som har herjet i området. 1 måned no med host, hostesaft, pillere, støle ribbebein, vond rygg og lite søvn. Men å sitte inne heile tiden er heilt umulig, kan jo bli gal av mindre, og en gut blir temmelig rastløs også. Så for å få noe annet enn leik i hagen og hos venner, bærer det en tur til Fagrefjellet, for der er det virkelig flott på vinteren.





Du tar av ifra Dalevegen, ned til Aurdalsvegen, og ifra der er det berre å følge skiltene til Statsnett. Når du nesten er på det høgste punktet av vegen til kraftstasjonen, da dukker en parkeringsplass til høgre.







Det er skiltet startpunktet, og der er en tråkket sti, men det er en gut som syns all snømengden var så spennende at han tok den snørike vei.

















Du ser opp til det som er toppen ifra parkeringsplassen, men stie ender oppå kanten med en benk.







Tok litt tid for å få gut til å bruke den ferdig trakket stien, enn å bruke opp kreftene med å krabbe i all løssnøen.










Har med snowraceren, og akkurat her er sporen nesten bredt nok for den. Mor hadde med truger til begge to, men stien såg grei ut til å gå til fots.












Virkelig flott vinterlandskap! Mor visste at det var fint her, og er glad tok tuen hit. Hadde lyst til langrennski på Fjellsetra, men da måtte mor brukt staver og hatt med pulk, det er det noen ribbebein som protestere på. Dette her er et virkelig flott alternativ :-)









Heldigvis så trakker gut i vei, glad for all snøen. Ikkje at det ikkje er nok i mors
innkjørsel, men her er det enda meir!















Leik er no også lov på vei opp, sjekke ut litt snødybde er viktig.













Den trakka stien delte seg, og gut kikker nøye på sporene. "Det er trollspor!" hevder han stolt, kikker en gang til for å være sikker, og fortsetter.












Mor ser tilbake mot start, og ser rett bort på Aurdalsnibba 1126moh til venstre, og Refsdalshornet 949moh til høgre. Flotte fjell her, og mor kjem på at det er noen år siden ho var på Revsdalshornet no. På tide snart kanskje?







Lurer på kor masse snø her er egentlig, for trugesporene her er dype, men er ikkje på bakke heller. Gut trakker i vei, og mor trakker gjennom her og der. Trugene hadde kanskje ikkje vært på dumme likevel....













Når kjem litt opp, så ser du over til fjellene på sørstrandsiden av Sykkylven. Toper som alle ruver over 1000moh, snødekte og flotte.







Går ikkje så fort, og passer mor perfekt. Meir host, host til meir man tar seg ut, så det får gå meget sakte. Virkelig surt å kjenne at både pust og form er elendig. Vil bli frisk no!












Var et dårlig stivalg, men stien svinsa til slutt innom eine benken, og opp med gut for å fjerne litt snø i skoene, og stramme strikken under føttene på dressen. Positivt med dressen er at den er tynn så er lett å bevege seg i, er foret med primaloft ;-)












Mine fjell, mine flotte fjell! <3 berre digger å gå her og sjå fjellene stiger opp etter kvart. Fjellet til venstre er karakteristisk, Straumshornet 976moh.







Når ser bak igjen så ser mor også Ræmerhornet 866moh til venstre også, og Aurdalsnibba 1126moh til høgre. Lyset endrer seg også, begynner å komme det lett rosa skjæret som gjer himmelen så flott.





Angående dårlig stivalg ja. I starten var den trakka stien grei, men så delte den seg, og tok den til venstre, og havna litt langt ut, og litt lengre enn nødvendig. Så her var det å skjene over til den stien skulle ha tatt. Ikkje like lett å vasse i løssnø nei.







Prøvde å ha han på snowraceren litt, men smal sti, balanse, og at framskien stadig stakk seg ned gjor det tungvindt. Gikk et lite stykke berre.












Men når endelig kom fram til benken, fått tatt ut snø av skoene, puttet oppi tåvarmere i begge skoene, så var gut veldig klar for leik. Opp på steinen!








1,2 og 3 Hopp! Veldig kjekt med så masse løssnø! :-D Held seg i det minste varm med all den aktiviteten.




Og så ser man så masse ifra steinen også. Vatnet der er Andestadvatnet 67moh.





Litt lunsj er på sin plass også, grei mat på tur er jo yoghurt. Og ja, mor har med varmt vatn på termos, treng sårt en toddy for å stoppe hostebyga. Gut ville heller hoppe litt, og ha kjeks. Mor får stupe ned i ryggsekken igjen og finne pakken med Oreokjeks.















Så var det å finne plass til bålet. Hadde tenkt å sette det ved steinen, men det var en gut som ville hoppe alle veier rundt. Fint her på kanten da, og snøværet kjem tilbake. Verken Yr eller Storm hadde rett værvarsel idag, komt meir snø enn lovt ifra begge.













På med hetter på begge to, og en gut er i storslag og er i tullehumør. Sitt ved bålet og ser på utsikten, snakker om late skyer, havet som er der ute en plass, og kvifor han ikkje vil bli voksen og jobbe. Logikken er enkel, der er ting barn får ha som man ikkje får ha som voksen. Joda, mor ser logikken i tankegangen.






Snøbygen dabber av, og gut hevder han no ser både det eine og andre, også et lite lys ifra ferga.










Kor skal du no? Berre sjekke ut snøen? Eller? Måtte vasse seg en runde for å sjekke snøkvaliteten.






Mens bålet brenner og varmer, så hoppet mor og gut mange ganger ifra steinen ilag, sjå kven som hopper lengst. Er faktisk kjekt med snø også, bortsett fra måtte måke i timesvis. Å hoppe i er den perfekt!






Herlige vennen til mor <3 Er så kjekt å sjå han leike seg, le og koser seg. Blir fort nok store og barnsligheten avtar, så er berre å nyte mens han er i denne alderen.







Etter meir hopping, meir leik, meir kjeks, så pakker mor sekken før nytt snøvær kjem, og det mørknes. Gut surrer avgårde ut i løssnøen, og mor peker går stien er, ho tar stien med omvei.




Er virkelig Winter Wonderland her oppe, for du får utsikt til så mange kvite fjell, kvite bølger i landskapet der stien slynger seg etter en trugegåer. Ser så mykt og behagelig ut snøen, neste så du får lyst til å springe over den. Men veit at du berre tar 4 sprang, trakker gjennom, og lander med et plask på magen så snøen fyker. Ikkje så elegant i virkeligheten som i fantasien :-P





Heldigvis så går det en god del fortere ned enn opp, og tok den andre stien ned.








Er berre å nyte landskapet mens gut små roper i glede på snowraceren. Det mørkner fort no, og det blå lyset er herlig.









Vil på en måte ikkje ned att til bilen, vil berre være her og nyte landskapet. Har vært så masse regn og slaps, vind og dårlig vær, at dette her var en glede å nyte.







Om stien ikkje var bred nok for en snowracer opp, så vart den det på vei ned :-D Berre om du skulle lure altså. Gut har no kjørt heile veien ned, vel å merke blitt dratt i tau, men likevel. En som hadde det veldig kjekt, uten tvil!





Siste kikk på vakre snødekte trær, nyte stillheten her, lyset, og ikkje skal måke noe av snøen. I morgen er det jobb igjen, og mørkt når du kjem heim. Takk Fagrefjellet for at du delte ditt vakre landskap, visste du ikkje skuffet <3



mandag 2. januar 2017

Juletreet på Aurenakken cc 380moh


Aurenakken er et veldig masse brukt turmål her i Sykkylven. Der er fleire veier opp, men ifra Aure siden går det en traktorvei opp, og den veien er det lettest å gå om man skal dra gut på snowracer. Målet er å sjå det jultreet mens det er tent kvar jul, og no har det til og med komt snø!



Det som er synd med mørketiden, er at det er kvitt og vakkert mens man er på jobb, og før man har komt seg ut døra, om man er aldri så rask, så  er det nesten mørkt. Men flott er det likevel når man kjem seg ut.







Er vel 15cm med snø når starter ifra parkeringsplassen, bilen til mor tar ned i snøen i alle fall. Takk og pris for 4 hjulstrekk! En som koser seg på snowraceren :-)














Trea ute no er utrulig flotte <3 snøtunge, kvite, ser mjuke ut, og får en sånn Winter Wonderland følelse. Et par greiner måtte berre ristes på for å stå under med hette på.












I enden av veien på ca 2,2km, så settes snowraceren att ved et tre, og prøver å følge stien sånn noenlunde langs fjellsiden. Juletreet står ikkje på toppen på 404moh, men på en utsiktplass meir mot Aure sentrum. Veldig koselig sti her på sommeren. No er det vel 20cm med snø her.










Gut kikker og kikker, kor er juletreet no da? Det skulle vel være her, skulle det ikkje? Han har jo vært her kvar juletid siden han vart fødd, men er ikkje lett å huske. Han følger hundesporene som svinser og svanser mellom trea.







Kjem først til en litt større pausebenk, og ser treet der ifra. Måtte berre ha en pause først! Etter en pause med drikke, kakao, litt sjokolade og seigemenn, så ville han ned til juletreet. Studere lyset som lager treformen er viktig, og ser han tenker. Snakker om at det henger her heile året, men blir tent til kvar jul.









Det var slett og fin snøbakke her, for ingen hadde vært her etter snøen kom. Men etter en masse herjing i snøen, å såg bakken der ut også :-P Flytta sikkert på halve snøen i området der, og vart både kasta, sparka, og hoppa på.








Mor syns at det er et kjempe fint tiltak dette juletreet her, som no har blitt en fast tradisjon. Mor og gut ser faktisk juletreet ifra stuevinduet heime, og mor finner att huset sitt  ifra der oppe. Gut får pekt ut kor Kompis bor også, og Kompis han er viktig :-)











"Pass deg mamma!" Her er det berre å redde seg sjøl! :-P Snøleik er noe han virkelig liker. Tross vært hos Mormor heile dagen pga barnehagen er stengt og måket snø ute, så er han ikkje lei snø. Han hadde sikkert kunne vært der i 1 time berre å leiket i snøen.




Litt stilig når man ser på juletreet på nært hold, ser ut som lysene svever, ser ut som heile juletreet svever og ikkje rører bakken.







Utsikten ifra juletreet er virkelig flott. Selvfølgelig, om du går opp på toppen av Aurenakken, så ser du meir innover Sykkylvsfjorden, men her får meir sett ned til Aure sentrum. Flott å kunne sjå rett ut mot Ålesund der ute også. Hatt et hus oppå her, da hadde du virkelig hatt utsikt og solnedgang!



Tilbake til snowraceren så vart det tatt annen vei, litt meir utfordrende valg. Vart både litt klatring, istapper, latter og tull. Litt sånn "sliten" kommentar også hører til. Oppå snowraceren så var det å berre nyte at det lettet opp, og det vart veldig lyst ute. Kunne til og med skru av hodelyktene og berre nyte det utrulig flotte landskapet her, utover myra som lyste opp med kvitkledde trær. Tross mor har kraftig hoste og slett ikkje er i form, så er det ingen problem å nyte turen og området her. Gut storkoste seg på snowraceren, og i dei bratteste bakkene så fekk han så pass fart at han rann sjøl. Vart litt meir snø enn da turen vart planlagt, men fekk no sett juletreet før det sloknet. Ifjor så mistet gjengen det på 2 timer margin :-(
Tilbake heime så var det en gut som krøllet seg i dyna si i sofa med masse mat, drikke, og var veldig fornøgd med turen. Og fast bestemt på en ting, han skal sjå juletreet neste jul også :-)


Grovt på kartet er tuen på 2,6km en vei. Stigning ja, men det er vei å gå på. Ikkje brøytet selvfølgelig, men det er sånn at du finner lett fram tross snø.