tirsdag 14. februar 2017

Solnedgang på skøyter og bål Sessvatnet 168moh


Ute er himmelen blå, sola skinner, og mor kikker ut av vinduet på jobb. Er fullt klar over at når kjem heim, så forsvinner sola utrulig fort. Lager mor middag, da er sola borte og mørkt ute. Men om no mor tar med ved, pakker mat, skøyter og tar med snowracer, da rekker dei litt av lyset oppe ved Sessvatnet før mørkret innhenter dei. Så tenkt så gjordt, og henter gut i barnehagen, heim og litt mat i handa til gut, og så bærer det rett til Sessvatnet.




Som regel så går mor og gut til Sessvatnet, men for å rekke litt lys og få med alt av utstyr, så kjørte mor opp. Er kun 20kr i bom, og du parkere ikkje mange meter ifra vatnet.








Bommen var ikkje på plass, og gut fikser det fort. han finner på sjøl kva som står på det skiltet. Til høsten skal han begynne på skulen, da kan han snart lese sjøl.













Han springer fort til vatnet, mor prøver å komme etter med hendene full i skøyter, hjelmer, sekk, pose med ved, og snowracer halvveis over skuldra. Sessvatnet er utrulig flott å sjå til akkurat i elveutløpet, og gut finner fornøgd frossent elveskum og viser mor.



 




Siden gut hadde spist litt, så ville han rett på isen. Var berre for mor å få på han hjelmen i en fei, og sleppe han avgårde. Viser mange merker etter skøyter fra folk som var der dagen før. Gut roper, og mor forsøker å få på seg skøytene så fort som mulig. I følge gut, ikkje fort nok :-P Mor er meir usikker no, blir nok som "Bambi on ice" dette.












Sjøl om stilen er som kalvbent ku, bøyde kne, peivende armer, så er det berre å konstantere at Moder Natur er elegant og flott uansett. Får trøste seg med det vakre lyset, og takke pent for at det ikkje er andre til stede.








Mens mor forsøker seg på å finne balansen, så har gut funnet ut at det var enklere og meir gøy å ake seg rundt på isen og kikke på bobler og sprekker. Isen er utrulig flott og klar, absolutt perfekt skøyteis!













Mor finner balansen, sånn litt i alle fall, gut surrer rundt og koser seg, og det var slett ikkje noe dum ide å dra hit opp denne dagen :-D









Gut!! Kor skal du? Mor måtte gli etter for å høre kor han skulle.















Er det ikkje utrulig flott her vel? Den flotte isen, flotte landskapet, og lyset som er her.









Viser godt at det var bra med aktivitet på vatnet dagen før, skøytespor både her og der. Er no heller ikkje så flotte plasser som dette å gå på skøyter heller.









Da trur mor at ho skal klare å dra på snowraceren også... tauet rundt magen, og gut finner 101 stillinger for å henge på. Stillingen der trur mor må være "Svevende føtter".














Er berre å nyte! Ha solnedgangen her å skøyte seg mot, en gut hengende bakpå som små ler og koser seg, og så veit mor at det snart er mat, magen begynner å murre.










Gøy vennen? :-D Han syns at det er knall å berre henge på han, og begynner å lure på om han skulle prøve skøytene likevel.












Ligge på isen og snurre, skulle være nok plass her til all slags boltring. Andre alternativet var å dra til Tuvatnet, men der veit mor at det er massevis av folk. Her er det plass nok og får herje akkurat som han vil.








Mor er absolutt ikkje flink på noen måte på skøyter, til det er mor alt for sjelden på isen, og gut var vel  baby første gangen mor overhode prøvde skøyter. Dumt med dameskøytene er at meste av dei ikkje er foret, blir fort kald på føttene, og at dei der dumme bremsene framme på tuppen er lette å hekte.












Kjekt med is er at du får sett vatnet ifra vatnet og inn mot land, enn at du vanligvis går på land og ser utover vatnet :-P












Å stå på vatnet og lyset ifra solnedgangen farger isen rundt føttene dine, er noe helt spesielt.








Mor kikker på gut, han prøver å sjå etter fisker under isen. Om han vil prøve seg på skøytene sine no? Fisk trur mor ikkje at han får sett. Så inn på land og skifte.












Tok litt tid, men klarte til slutt å stå på beina sjøl. Han prøvde for lite skøyter forrige vinter, og no er han meir som 4 Bambier i ett. Mor låner han ei hand, men han får liksom ikkje taket på det. Mest gøy var å halvveis stå, og la den eine skøyta lage sirkler på isen, lage kunst.







Vart noen forsøk, litt knall og fall, og til slutt ga han opp. Inn på land og ville ha bål. Men en ting la han merke til, "Mamma, sjå det fantastiske lyset! Det er vakkert."







Det mørknes veldig fort no, og da er det godt at bålet lyser opp området. Godt med varme også, og gut har funnet seg ei grein til å leike med. Bål, som et kinderegg, 3 ting på en gang: Lys, varme og leik.















Middagen blir ostesnitsler av kalkun og kylling, og grønnsaker. Grillpølser blir det nok av ellers, og gut syns at det lukter godt.













Han får i oppgave å snu dei og passe på dei ikkje brenner seg fast. Svidd mat er fort å få på bål, vanskelig å regulere varmen. Tunga beint i munnen no gut.....







Benken er kvit i frost så godt med skinn som underlag. Koselig med lys på bordet, bålet like ved, og slapper litt av etter å hatt det gøy.









Og mor venter på at vatnet skal koke <3 kakao!


















Noe mor lovte gut til dessert, mini muffins! Han har ventet på dei siden dro til Sessvatnet, og det har vært hardt å vente. Men den som venter på noe godt, den venter ikkje forgjeves ;-)











Tross fargene er borte, så er det det er veldig flott kveld her ved Sessvatnet. En fornøgd gut sitter på benken og koser seg. Mor må få han til å bevege seg snart, og få på dei vottene, det er temmelig kjølig ute.













Såg 2 lykter ute på isen, og gut ville finne ut kven det var, og kor dei skal. Mor pakker raskt sammen, og på att med skøytene. Gut ville en rundet til på isen før han drar heim.









Liten runde i mørkret går vel fint? Ikkje like Bambi, men mor lovte en runde utpå.









Det viste seg at det var en far med sine 2 gutter og en kompis som var på isen. Dei hadde slått seg ned i bukta like ved, og både gut og mor kjenner dei. Mor stikker etter hjelmen til gut, og dermed så blir nok en halvtime tilbragt utpå isen med gutta. Vart veldig kjekt der 4 gutter herjet rundt, og skiftet på å dra på snowraceren. Endte med at gjengen krysset over halve vatnet, og det vart et stykke å dra snowraceren når skulle dra heim. Mor klarte kunststykket å gå på tryne 2 ganger. Er når du skal ta i og har fart, og setter piggene framme ned i isen, det ender med knall og fall. Litt ømt her og der, og mor bestemmer seg for at enten sliper ho vekk dei piggene, eller rett og slett prøver hockeyskøytene som ligger i kjelleren. For tilbake på isen vil begge 2 ;-)

Bål på Rømerhornet 866moh


Etter å ha vært på jobb dei 3 timene det var jobb, innom legevakta for å få bekrefta at lungebetennelsen var vekk og kun virus som var att, så bar det rett til fjells. Teller på timene før skal på Bryan Adams konsert med venninner, og ser at det er tid nok for en tur til Rømerhornet. Og nok tid til å ta en lengre tur opp enn den korte, gjere den til en liten rundtur faktisk. Stikke heilt til Aurdalsetra, gå opp der, komme opp Rømerhornet nesten bakfra, så gå ryggen ned att.





Kjører opp Aurdal, og parkere på parkeringsplassen der over ferista.









Satt opp skilt også no, at det ikkje er lov å kjøre lengre fram. Kunne no satt opp en bomvei her og fått inn litt penger kanskje? Trur det er mange som hadde betalt litt for å kjøre heilt fram til setra, eller 4 hjulstrekk og kjørt enda lengre opp. Kortere vei til både Melsetvatnet, Rømerhornet og Vardefjellet.












Å gå grusveien fram til setra er heilt greitt det også, og du får sett flotte Storfossen i Aurdalselva.







Litt av Aurdalsetra en frostig dag før sola kjem fram.










Berre følger grusveien videre ifra setra, er null snø her.

















Og fortsetter inn skogen på en sti. Stien følger elvekanten oppover. Denne veien her har mor ikkje gått før. Vært på Rømerhornet fleire gonger, men den her stien er ny vei opp. Altså, der er utallige veier opp dit, mange stier, og over myra så krysser du berre uten sti og sikter deg innpå en plass som ser fornuftig ut.









Litt snø er her, men ikkje verre enn at du går fint i lave fjellsko, for snøen er knallhard.







Litt utpå myra så forsvinner stien på en måte. Men du peiler ut den retningen du sjøl vil. Mor tenkte først å gå opp mot Vardefjellet og så følge kanten til Rømerhornet. Denne veien gikk mor første gangen med gut i bæremeis ilag med Mormor og Søstern.






På høgresiden får du da Aurdalsnibba 1126moh, med litt meir snø på enn Rømerhornet.








Når ser til venstre får du utsikt ut ifra munningen av Sykkylvsfjorden mot Ålesund, Sula og Godøya. Lille kollen nede til venstre i bildet er Fagrefjellet 466moh, og fjellet bakom med snø på er Skopphornet 1226moh.







Litt, nei faktisk veldig iskald vind som kom fra kanten, så velger å gå nedenom kanten. Mor kjenner at ho dras mot kanten for utsikta sin del, men skjønner at å gå i den kalde vinden blir litt vel kaldt også. Så held nedenfor kanten, og du ser no toppen av Rømerhornet der framme.





Når du går oppe i svokka og ser ned, så ser utrulig til fjelltopper. Alle plassene mor skulle ha vært, topper som skulle vært gått en gang. Kunne nok ha brukt årevis og likevel ikkje fått rukket alle toppene her.








Kan ikkje kalle denne februar måneden her for skikkelig vinter sånn egentlig. Kaldt, ja, men mangler snøen som hører til. Bekkene og elvene er frosset, og bakken er hard. Plusset er at det er lett å gå til forts når det er sånn på myrete plasser.














Toppen nærmer seg, og sikter litt meir til høgre. Stien opp, den vanlige stien altså, da kjem du opp ryggen til venstre, mor skal opp bak til høgre.







Får berre nyte det kvite som er her, er vel det nærmeste som blir ei stund framover.









Brodder ja, skulle hatt dei med, men det er ikkje noe problem å gå her uten heller. Følger du den korte stien, så treng du ikkje tenke på det, er kun få flekker.













Er utrulig flott! Må stoppe opp her og der, berre for å nyte også. Og ikkje minst kjenne etter at kondisen er temmelig redusert etter 2-3 måneder med lite aktivitet. Først en lite operasjon, så jula med elendig og forblåst vær, så lungebetennelse. Herved er jakten på kondisen 2017 i gang!






Er utrulig godt å være på skikkelig tur også, om ja det er veldig koselig og godt med turene med gut, men inni mellom så er det godt å få tatt seg litt ut også. Han er trygt i barnehagen no.











Toppen! :-D Ser mot fjellene retning Stordalen og området der. Gå dit etterpå, først fram på sjølve toppen og varden for litt mat.



Veldig greitt å gå oppå kanten, snøen er fast, og utsikten åpenbarer seg.





Hadde med litt ved, og setter seg i le litt lengre nede. Havregrynsgrøt og vafle er slett ikkje verst på toppen av Rømerhornet ilag med et lite bål.







Samme korleis dagen har vært, samme kor masse hodet surrer, her ute i fjellheimen finner man ro, der letter skuldrene litt, her er friheten, pusterommet. Mor sitter der, har det veldig godt der og da, er lykkelig og smiler og har det ho trenger akkurat der <3







Skål fjellheimen! Varm kakao er ikkje det verste du kan drikke nei. Ok da, mange er kaffe elskere, men mor drikker ikkje kaffe, så det blir kakao. Og som sjølerklært sjokoman så er kakao virkelig godt i kulden.


Må no en tur bak toppen for å sjå utsikta den veien også. Sjøholt midt i bildet, fjelltoppen til venstre er Søvikhornet 706moh, fjellrekka til høgre finner du blant annet Trompen 920moh, Ramstadvarden 962moh osv. Blant dei kvite fjelltoppene bak i bildet ser mor Trolltinden 1170moh og Ytstetinden 1162moh som danner det spesielle fjellet på Ørskogfjellet.





Det var varmt på vei opp i dunjakka, men akkurat no er mor veldig glad ho har den på. Brrr... kald vind, men friskt og litt deilig også.












Ser du mor? Liten langt der borte. Liten og ubetydelig i den store fjellheimen og verden, men likevel stor opplevelse. Heilt greitt å være liten og ubetydelig her, føles både trygt og godt.






Er berre å nyte storheten over naturen og landskapet, sjå langt avgårde, trekke pusten inn.









Mor prøver å komme utpå kanten for å sjå ned. Lisje hytta skal være der nede en plass, og du må nesten vite at den er der for å sjå den her oppe ifra. Kor er den no da?








Mor måtte følge veien opp med øynene, så finne myra og  treet der lisje hytta står. Men ser den! :-D









Etter det var det å små sprette tilbake over toppen for å plukke med sekken og ta fatt på veien ned att. Å gå her oppe med denne utsikta er absolutt ikkje verst altså!







Den korte veien ned er via ryggen. Veldig god sti faktisk, og er meget godt brukt også. Er snart folk opp her daglig i snitt.
















Kan godt forstå at folk går her en del, og ser tilbake. For utsikten er ikkje å klage på, ikkje stien heller, og turen i seg sjøl er fin. Bortsett fra delen med grusvei, mor er ikkje så glad i akkurat den delen der, men praktisk og går raskt unna på grusvei.










Litt snøflekker er det jo, kan ikkje vente anna i februar, men den er hard, og enkelte plasser litt glatt etter all trakkinga til folk.














Mor har ikkje fulgt denne stien her heller før, og er litt overraska over et parti med litt koselig skog. Ikkje verst, trur må prøve denne veien her opp en gang når det er løv på trea også.











Over et åpent område så ser mor bort til Tua. Husker turen dit ilag med Mormor og 5 unger tidlig i høst. Faktisk en fin tur det også. Får ok utsikt, og kortere å gå enn Rømerhornet, og er meir enkel å få med seg barn på.







Stien ned var faktisk merket når kom til skogen, men akkurat her når du kjem til myra på denne årstiden er det vel litt verre. Men du sikter litt til høgre for toppen, og finner så neste merke i treet.















Hmmm.... joda, faktisk fin sti en det mor før har trakket opp til Rømerhornet. Lurer på kor den ender nede?













Litt granskog er nesten obligatorisk når du skal ta denne turen, og det var granskog her også.















Stien er merket ved grusveien kor du skal ta av, til og med en liten varde ved grøfta der du skal "hoppe" over.










Dette skiltet har mor sett før! Og det er ikkje mange meter ifra der stien tar av på grusveien ifra skiltet her. Mor og MissMon tok av rett etter skiltet her en gang, faktisk rett før stien mor kom ned no! Å hallo! Ja ja, da lærte mor noe nytt idag, det er utrulig mange veier opp til Rømerhornet, og mange har sine veier.....






Så er det plankekjøring ned att grusveien, strake veien ned.














Det er denne veien her med dette skiltet du tar av opp til venstre når du går retning Aurdalsetra.
Mor er ikkje sikker på kor mange ganger ho har vært på Rømerhornet, men aldri noen av gangene tatt samme veien opp, vært forskjellig kvar gang. Og snart like mange veier ned att også. Men denne veien mor tok ned denne gangen, er nok den korteste hittil, og det er nok denne veien mor tar neste gang opp. Om ikkje skal på surretur så ;-)

Den korte veien opp etter det mor veit. Litt over 3km opp, fin tur og flott utsikt. g veit du om en kortere og like fin vei opp, så pip på, prøver gjerne enda en vei til Rømerhornet, toppen man stadig vender tilbake til :-)